Skriv ut
Velkommen til Vestlandets største spesialklinikk for hest                                     Klinikken på Travparken AS
Tema: Hest
Om Klinikken
Tilbake til hovedsiden
Temasider - Hest
På disse sidene finner du som er interessert i hest aktuelle artikler om hestestell, foring og sykdommer skrevet av våre veterinærer.

Tema: Hest - > Generelt
> Gjør hesten vinterklar

Tema: Hest - > Foring
> Havreprodusentene slår alarm
> Foring av hest - kunst eller vitenskap?

Tema: Hest - > Førstehjelp og behandling
> Førstehjelp for hest

 

TEMA: HEST - GENERELT

Gjør hesten vinterklar
(Vetlink.no - 27.11.05)

Det er ikke bare bilen og båten som bør klargjøres for vinteren. Hesten har også sine ønsker og behov nå når gradene synker og mørketiden øker.

Den gamle hesten er kanskje mest ømtålig for kaldere vær og mer inneståing. Det er lurt å sjekke over tenner og tannspisser og få dem raspet hvis det er nødvendig. Dessuten er det bra for immunapparatet å gi en vaksine mot luftveislidelser hvis det snart er på tide i alle fall. Parasittkur med ivermectin /praziquantel-preparat er nærmest obligatorisk før vinteren tar oss for alvor. Dette middelet tar alle hestens tarmparasitter og hindrer derved også videre utsmitting av luftegårder som brukes oftere og mer om vinteren.

Overgangen fra beite og mye utegang til høy eller annet grovfor og mer inneliv er hardt for alle hestemager. Antallet forstoppelseskolikk om vinteren er langt større enn antallet om sommeren noe som de fleste både hesteeier og veterinær forklarer med mindre mosjon, mer tørrfor og mindre væskeinntak. Oppfordre hesten til å drikke. De fleste hester drikker for lite i kaldt vær. Det kan være lurt å gi lunket vann i bøtte eller/og øke saltmengden litt i foret (ca 1 ss pr dag) for å fremme tørstfølelsen hos hesten.

Skoing
og planlegging for vintersko er en vesentlig del av klargjøringen. Alle skal plutselig ha broddsko samtidig og det blir umulig for hovslagerne å rekke over alle hester på en dag. Planlegg derfor hva du kan gjøre for å sikre hesten mosjon og stell selv om snøen kommer som et sjokk -slik den alltid gjør! Ha riktige sko og brodder klare. Ha inne såler og annet du ønsker lagt på hesten i forbindelse med vinterskoing.

Stallen
er det også verdt å tenke litt på og da særlig ventilasjonen. En varm stall er ikke alltid en sunn stall. Varme og tørre rom skaper mer støv, mens varme og fuktige rom gir grobunn for sopp og utvikling av ammoniakk fra gjødsel og strø, alle miljøfaktorer som virker sterkt irriterende på luftveiene Stallen kan godt være kald bare den er tørr og fri for gjennomtrekk.

Hestens kondisjon
bør holdes ved like også om viteren. Hesten har et godt utviklet apparat til å varme opp luften før den kommer ned til lungene så de lider mindre av kald luft enn rytter og kusk gjør. Det er derfor ingen grunn til å redusere hestens trening eller utetid på grunn av kulde så lenge den kan finne ly og har plass til å bevege seg.

Klippe, klippe - teppe, teppe?
Hester som får lov å danne en normal vinterpels, trenger ikke tepper i massevis. Klipping og erstatning av pels med teppe(-r) gjøres av bekvemmelighetshensyn. Hesteeierne ønsker en hest som er lett å pusse og som tørker fort, derfor holdes pelsen kort. Hvis man ønsker sommerpels hele året, kan dette like godt oppnåes med lysbehandling. ”Dagslys” i stallen fra kl 06 00 til 22 00 vil holde pelsen kort og blank. Tepper vil også bidra, men lysbehandling er mest effektivt. Staller med forskjellige raser kan være tjent med å holde vintertemperatur for varmblodshestene og heller klippe kaldblodshestene litt tidlig på høsten (oktober, november).

HUSK å kontrollere holdet på hesten din minst en gang i uken så lenge vinterpelsen er på fordi man lett kan la seg lure av tjukk pels. Hesten kan tape hold eller legge på seg uten at man ser det tidlig nok. Foringen må endres etter hestens aktivitet og hold, men ikke spar på grovforet da tidtrøyte med å tygge kan hindre utvikling av stalluvaner som krybbebiting og stallgnaging. Ekstra mye grovfor i tarmen vil også føre til ekstra varmeproduksjon slik at hesten tåler kulden enda bedre.

Det er mer synd i en hest som ikke er ute i snøen enn i en hest som er det!

 

TEMA: HEST - FORING

Norges største fõrprodusenter har ropt varsku og slått havrealarm!
(Vetlink.no - 13.11.05)
Havre er som kjent hestens viktigste kraftfor, og når det nå er oppdaget muggsopp i havren er det all grunn til å slå alarm og dette er altså gjort.

Det er viktig å observere dyrene med tanke på de forhøyede giftverdiene som er i årets havre.

Tydelige tegn på ”forgiftning” er formsvikt, sår/ sprekker i kodene, hud- og hårproblemer.



Ta kontakt med Felleskjøpet eller din lokale kraftfõrleverandør dersom du er i tvil.

Det er ikke anbefalt å gi mer enn 1,5 til 2 kg havre daglig, og som alternativ kraftfor anbefales proteinrik kost med høysilage, pellets, bygg, kli og betfor.

 

FORING AV HEST – kunst eller vitenskap?
(Vetlink.no - Vet. A K Milde)

Er foring av hest en vitenskap, eller en kunst. Det er ikke snakk om et enten- eller, men snarere om et både-og.

Tradisjon spiller en stor rolle i foring av hest og utryddes ikke fordi om det kommer ny kunnskap, samtidig som hestefolk er raske til å fange opp alt nytt og til dels uprøvd relativt kritikkløst.

Erfaring er summen av all prøving og feiling. Man har lært seg å bruke det for som finnes i området og se ette hva hesten har godt av og hva den liker. I tillegg har man laget seg visse doktriner som f.eks: Sørpe vil hindre kolikk, havre gjør hesten sprek, for mye protein gir løse biter i ledd. Er disse påstander riktige? Ofte mangler de vitenskapelig basis.

Det greieste er om man kunne gjøre alt rent vitenskapelig, at en enkel oppskrift gav oss svar på hvordan man best forer føllet, unghesten, travhesten, avlshoppen, ridehesten helt korrekt.

Men det er problemer med det rent vitenskapelige svaret på foring: Gjennomsnittlig forkrav hos en type hest kan lett regnes ut, men det er ikke så lett å lage en PRAKTISK foringsliste som tilsvarer utregningen.

Hesten trenger å få oppfylt sitt daglige behov for energi (energetisk krav) og byggesteiner (stofflig krav). Energi kan skaffes gjennom som karbohydrat, fett og protein, men aminosyrer til oppbygging og erstatning av vev, hormoner og enzymer må skaffes via proteinet i forrasjonen. Alle ferdigforblandinger oppgir %’en protein i foret, men det er ikke alltid man får vite kvaliteten. Mengden essentielle aminosyrer og sammensetningen av dem har like stor betydning for hesten som den totale prosent.

Grovforet er det enda vanskeligere å si noe om hvis det ikke foreligger en ANALYSE. Dessuten vil foret forringes over tid via de lagringsforhold vi kan tilby i stall og på låve, underpresenninger eller i gamle frysebokser slik at et analyseresultat ikke er gjeldene fra første til siste strå.

Foring og adferd Mange hesteeiere er overbevist om at visse forslag, f.eks havre eller høy proteinmengde, gjør hesten sprekere og ”umulig” og vil derfor kutte ut slike formidler fra rasjonen. Det mangler forskning på dette området, men det foreligger noen resultater som peker i retning av at en diett høy på karbohydrater kan virke hissende på temperamentet hos hest. På den andre siden finnes det ”kald energi” også i form av fett og mer fiber (betfor).

Fett eller sukker? Jatakk, begge deler. Fett i foret hos hest har vist seg gunstig med hensyn til hud og hårlag. Dessuten vil hester som lett får krysslammelse ha glede av å få mer av energibehovet dekket via fett, inntil 20%, og man kan med fett får mer energi i en hardtrent konkurransehest eller en ammende hoppe uten samtidig å måtte heve proteinprosenten for mye. Karbohydrater og glykemisk index er aktuelt også hos hester. Insulinbehovet hos hest øker med høyere karbohydratinnhold i dietten.

Konklusjon Å sette sammen hestens daglige forrasjon slik at den spiser det den må når den skal er KUNST, å finne ut hva den trenger til en hver tid er VITENSKAP. Betingelsene for at hesteeieren skal klare både kunsten og vitenskapen må være: * Forståelse for hestens fordøyelse og etemønster * Grovforanalyse tilgjengelig * Kraftforet må være tilstrekkelig varedeklarert på en forståelig måte * All forendring må gjøres over tid, minst en uke>BR> * Alle hester må vurderes for hold og kondisjon individuelt

HUSK nok og godt VANN

 

Førstehjelp for hest
(Vetlink.no - Vet. A K Milde)

1. Hva krever førstehjelp?

• SÅR
Alle sår som går gjennon huden på hest bør undersøkes av dyrlege for at faren for alvorlige komplikasjoner skal bli faglig vurdert.

• ALVORLIG HALTHET
Halthet graderes fra 1 til 5. Hvis haltheten er akutt og overstiger to grader, kan det være grunnlag for å tilkalle dyrlegen.

• BLØDNINGER
uansett hvor de kommer fra: Sår, nesen, munnen, kjønnsveier.

• ANFALL/KRAMPER
kan ha mange forskjellige årsaker og bør alltid undersøkes helst i akuttfasen. Hvis dette ikke er mulig, må ansvarlig for hesten notere seg nøye tid, omstendigheter og uttrykk for anfallet. Tilstanden kan få stor konsekvens for hestens videre bruk.

• KOLIKKSMERTER
som kan variere i styrke og lengde.

• ANDRE SMERTER
fra muskler, sår, slagskader, betennelser etc.

• FØDSEL
som ikke går som normalt.
 

2. Hva må man gjøre som hesteansvarlig?
• BEVARE ROEN for ingen, og aller minst hesten, er tjent med at man "mister hodet".

• BEDØMME SITUASJONEN på en nøktern måte mht muligheter, lokalisasjon, alvor, personbehov for eksempel.

• MULIGE LØSNINGER for videre tiltak: bli på stedet, transportere hesten, midlertidig behandling, møtested med dyrlege/transport.

• BESTE ALTERNATIV kan alltid diskuteres men denne diskusjonen bør ikke bli lang. Fatt en beslutning og arbeid ut fra denne.

• FINN EN LEDER og la vedkommende ta kommandoen Evaluering av beslutninger og utfall kan gjøres siden. For mange "kokker" i en krisesituasjon, blir det lett forvirring og uvennskap av.

• ADLYDE ORDRER fra den leder som er valgt uansett om man er enig eller ikke
.
3. Hva må man ha for hånden?
• NØDVENDIG UTSTYR for bandasjering, leiing, førstegangsundersøkelse.

• NØDVENDIGE MEDISINER som angitt i "hesteapotek"listen.

• MOBILTELEFON MED STRØM som ikke er brukt til alt annet "tull" under turen eller oppholdet.

• "RIKTIGE" TELEFONNUMMER som man har avtale med både hva det gjelder og nårtid vedkommende skal være å treffe. Særlig viktig er dette hvis man er på lengre utmarks/fjellturer og ikke beregner å være på stallen hver kveld.